16.-20. september. Santa Barbara, California

Snipp, snapp, snute – eventyret er (nesten) ute. Og ja, det er faktisk litt trist. I nesten to år har denne turen ligget på netthinnen som en blanding av dagdrøm og ønskeliste. Vi hadde forventninger uten å ane hva vi egentlig kunne forvente.

Og jammen ble det både drømmer som gikk i oppfyllelse samt mål som ble nådd – og et par personlige utfordringer ved pokerbordet. Etter uker på veien følte vi at vi fortjente en liten finale i slow motion. Hvor finner man sol, hav og et snev av luksus? Santa Barbara, så klart.

Fire netter på vakre Lavender Inn by the Sea, med Stillehavet som nabo, basseng i hagen, og mange restauranter i gangavstand - og til og med litt karaoke. De siste dagene ble akkurat slik vi hadde ønsket oss: en myk landing før den lange veien hjem.

Nå sitter vi her etter siste middag på vår favorittrestaurant, Holdren’s Steak & Seafood, mette og lykkelige – men også med en liten klump i magen. I morgen venter vekkerklokken grytidlig, en kjapp frokost, retur av vår trofaste Mazda ved LAX, og så tar Lufthansa oss hjem via München.

Vi er overveldet av inntrykk, og selv om det er vemodig å si farvel, skal det faktisk bli godt å komme hjem. Til hus og hverdag, til jobb og rutiner – og viktigst av alt: til barn, hund, venner og familie.

Når jetlag ’n har lagt seg, og vi har fått tid til å fordøye både hamburgere, motorveier og alle de store opplevelsene, kommer det et siste blogginnlegg: en liten oppsummering av reisen vår.

USA – stedene, menneskene, eventyrene – takk for nå. We’ll be back.

English:

Snipp, snapp, snute – the fairytale is (almost) over. And yes, it’s a little heartbreaking. For nearly two years this trip has lived in our minds as a mix of daydream and wish list. We had expectations without really knowing what to expect.

And what a ride it has been: dreams fulfilled, goals achieved – and even a few personal challenges (including at the poker table!). After weeks on the road, we felt we deserved a finale in slow motion. Where do you find sun, ocean, and just a touch of luxury? Santa Barbara, of course.

Four nights at the lovely Lavender Inn by the Sea, with the Pacific as our neighbor, a pool in the garden, restaurants within walking distance – and yes, even some karaoke. These last days turned out exactly as we had hoped: a soft landing before the long journey home.

Now we’re sitting here after our final dinner at our favorite spot, Holdren’s Steak & Seafood, full, happy – but with a little lump in the throat. Tomorrow the alarm rings early, we’ll grab a quick breakfast, return our faithful Mazda at LAX, and then Lufthansa will fly us safely home via Munich.

We’re overwhelmed with impressions, and although it’s bittersweet to say goodbye, it will actually feel good to come home. To the house and everyday routines, to work and all the little habits – and most importantly: to children, dog, friends, and family.

Once the jetlag has worn off and we’ve had time to digest both the hamburgers, the highways, and all the grand experiences, there will be one last blog post: a final wrap-up of our journey.

USA – the places, the people, the adventures – thank you for now. We’ll be back.

Det andre stoppet var selvsagt obligatorisk. Når man har Solvang i familien, kjører man ikke forbi Solvang uten å stoppe – det ville vært kulturelt høyforræderi. Og hva gjør man i en dansk landsby i California? Man kjøper wienerbrød, selvfølgelig!

Hos legendariske Olsen’s Danish Village Bakery & Coffee Shop fikk vi servert bakverk som var så gode at Hans Christian Andersen selv ville fått skrivesperre av sjalusi. Wienerbrødet? Sprøtt, søtt og akkurat nok sukker til å holde oss våkne resten av Highway 101.

English:

The second stop was, of course, non-negotiable. With Solvang in the family, driving past Solvang without stopping would’ve been nothing short of cultural betrayal. And what do you do in a Danish village in California? You buy pastry, obviously!

At the legendary Olsen’s Danish Village Bakery & Coffee Shop, we were treated to pastries so good that Hans Christian Andersen himself might have suffered writer’s block out of sheer jealousy. The Danish? Flaky, sweet, and with just enough sugar to keep us

buzzing all the way down Highway 101.

Nok en milepæl på turen: vi skulle endelig teste en ekte American seafood boil. Og vi fant restauranten som leverte varene (The Drunken Crab)– både på smak og underholdning! Et herlig kaos av mais, kongereker og kreps rett på bordet (ja, her trengs verken porselen eller bordskikk).

Vi anbefaler alle å prøve dette konseptet – det er både utrolig godt og latterlig gøy. Kanskje på tide at noen i Norge starter noe lignende? Vi lover å stille opp som stamkunder fra dag én!

English:

Another highlight of the trip: finally trying a real American seafood boil. We found the perfect restaurant (The Drunken Crab), and wow – it delivered on both flavor and fun! A glorious chaos of shrimp, crawfish, and corn dumped straight onto the table (who needs plates or manners anyway?).

We can highly recommend the experience – delicious, messy, and ridiculously entertaining. Now the big question: when will someone in Norway open a place like this? We promise to be the first regulars!