14.-16. september. Carmel-by-the-Sea, California

Etter et inspirerende besøk i Bibbys atelier – og en overraskende god lunsj på Anchorage 5 i Sausalito - wow – satte vi kursen sørover mot Carmel-by-the-Sea.

Vi hadde virkelig gledet oss til å runde svingen ut av Sausalito og endelig krysse selveste Golden Gate Bridge. Den ikoniske broen som hele verden kjenner – og nå var det vår tur! Men så kom den tredje hovedpersonen inn i bildet: den berømte San Francisco-tåka. Fra strålende sol og skyfri himmel kjørte vi rett inn i en grå vegg. Vel fremme på utsiktspunktet ble opplevelsen dermed: tadaaa! Et rødmalt gelender. Broen? Ja, den var sikkert der et sted – men vi får stole på ryktene…

English:

After an inspiring visit to Bibby’s studio – and a surprisingly great lunch at Anchorage 5 in Sausalito (wow!) – we headed south toward Carmel-by-the-Sea.

We had really been looking forward to rounding the corner out of Sausalito and finally crossing the one and only Golden Gate Bridge. The iconic landmark the whole world knows – and now it was our turn! But then the third main character entered the scene: the famous San Francisco fog. From brilliant sunshine and clear blue skies, we drove straight into a gray wall. By the time we reached the viewpoint, the grand experience was reduced to this: tadaaa! A red-painted railing. The bridge? Oh, we’re sure it was there somewhere – we’ll just have to take everyone’s word for it…

Carmel-by-the-Sea

Da vi endelig rullet inn i Carmel-by-the-Sea, forsto vi umiddelbart hvorfor «alle» hadde anbefalt oss dette stedet. Det er som å gå rett inn i et eventyr – små hus med skjeve tak, blomstrende hager som ser ut som de er hentet fra et barneeventyr, og svingete gater fulle av overraskelser. Byen er liten, men sjelen og atmosfæren er enorm. Her virker det som om alt er laget for å nytes i sakte tempo – helst med et glass vin i hånda.

Det mest iøynefallende er likevel kunsten. Carmel har rundt hundre gallerier (!) – fra moderne abstrakt til klassiske landskap. Å rusle rundt her føles som å gå i et levende museum, der hver dør skjuler et nytt lite univers. Ikke rart kunstnere, forfattere og kreative sjeler har valfartet hit i generasjoner.

Men byen har også en liten hemmelighet … tåka. Ingen hadde fortalt oss at den fulgte etter oss helt fra San Francisco. Først kommer den snikende fra havet, så kryper den oppover stranden, videre inn i smugene – og plutselig sitter du der, midt i en scene som minner mer om en norsk høstkveld enn solfylte California.

Det la likevel ingen demper på opplevelsen. Vi rakk både å stikke ned på stranden, dyppe tærne i havet og knipse noen blinkskudd før tåka tok over showet. Og da vi fant vår italienske «stamrestaurant», Carmel’s Bistro Giovanni, kunne vi sitte ute under elektriske varmelamper og gassovner, mens tåken danset rundt oss. Det ble faktisk prikken over i-en på vårt første møte med Carmel – magisk, på sin egen tåkete måte.

English:

Carmel-by-the-Sea

When we finally rolled into Carmel-by-the-Sea, we instantly understood why “everyone” had recommended this place. It’s like stepping straight into a fairytale – tiny houses with crooked roofs, blooming gardens that look like something out of a storybook, and winding streets full of surprises. The town may be small, but the soul and atmosphere are enormous. Here, everything seems designed to be enjoyed slowly – preferably with a glass of wine in hand.

What really stands out, though, is the art. Carmel has around one hundred galleries (!) – ranging from modern abstract pieces to classic landscapes. Strolling through town feels like walking inside a living museum, where every doorway opens into a new little universe. No wonder artists, writers, and creatives have flocked here for generations.

But Carmel also keeps a little secret … the fog. Nobody told us it would follow us all the way from San Francisco! First it sneaks in from the ocean, then it creeps across the beach, into the alleys – and suddenly you’re in a scene that feels more like a chilly Norwegian autumn evening than sunny California.

Still, the fog didn’t ruin a thing. We managed to dip our toes in the ocean, snap a few photos for the memory book, and then discovered our new Italian “regular spot,” Carmel’s Bistro Giovanni. There, we sat outside under electric heaters and gas lamps while the fog swirled around us. It turned out to be the perfect finishing touch to our first encounter with Carmel – magical, in its own misty way.

Stillehavet

Etter uker på veien, mil etter mil gjennom prærie, fjell og ørken – fra midten av Kansas helt til vestkysten – sto vi endelig foran Stillehavet. Det føltes nesten uvirkelig å se horisonten åpne seg og høre bølgene slå mot stranden. For Kjersti var dette mer enn bare et reisemål. Hun har lenge hatt en drøm: å få sette føttene i Stillehavet, kjenne vannet omslutte seg, og kunne si at hun faktisk hadde badet i verdens største hav.

Da vi endelig nådde vannkanten, ble det et stille og sterkt øyeblikk. Et mål var nådd, en drøm var oppfylt. Det handlet ikke bare om en reise på kartet, men også om mot, utholdenhet og gleden ved å oppleve noe man har lengtet etter. Stillehavet tok imot oss – og med det visste vi at turen var komplett.

English:

Pasific Ocean

After weeks on the road, mile after mile across prairies, mountains, and deserts – from the heart of Kansas all the way to the West Coast – we finally stood before the Pacific Ocean. It felt almost unreal to see the horizon stretch endlessly and hear the waves crashing onto the shore. For Kjersti, this was more than just a destination. She had long dreamed of feeling the Pacific at her feet, letting the water surround her, and being able to say that she had truly bathed in the world’s largest ocean.

When we finally reached the water’s edge, it was a quiet and powerful moment. A goal had been reached, a dream fulfilled. It was about more than just a journey on a map – it was about courage, perseverance, and the joy of experiencing something long longed for. The Pacific welcomed us – and in that moment, we knew the journey was complete.