top of page

13.-14. september. Sausalito, California

13.–14. september. Sausalito, California

Natten i Death Valley er bak oss, og en frokostbuffet ventet som en liten premie før vi la ut på turens lengste kjøreetappe: ti timer gjennom øde ørkenlandskap. Spørsmålene meldte seg raskt: Holder bilen? Er vi helt alene? Og hva gjør vi egentlig uten dekning midt i ingenting?

Landskapet var nesten uvirkelig: fjell som så ut som de hadde stått i en stekeovn i tusen år, endeløse flater og en vei uten biler.


Midt i dette dukket plutselig et stoppskilt opp. Så vi stoppet lydig, så oss til høyre og venstre – selv om det ikke fantes en bil i mils omkrets – og kjørte videre til høyre. Ingen planer om å bli de rare utlendingene som blir tatt for å jukse på et stoppskilt i ørkenen!


English:

Our night in Death Valley was behind us, and a breakfast buffet awaited like a small prize before we set out on the longest drive of the trip: ten hours through barren desert landscapes. The questions came quickly: Will the car hold up? Are we completely alone out here? And what on earth do we do without cell coverage in the middle of nowhere?

The scenery felt almost unreal: mountains that looked like they’d been baked in an oven for a thousand years, endless plains, and a road without cars. And then, right in the middle of all this, a stop sign appeared. So, obedient as ever, we came to a full stop, looked both ways – even though there wasn’t a single car within miles – and rolled on to the right, because that was the only option. No way were we going to be those odd foreign tourists who got busted for running a stop sign in the desert!









Endelig en bil i sikte!
Endelig en bil i sikte!


Etter timesvis kom vi til et lite samfunn (uten navn på kartet) med flere kirker enn hus, en kafe, et bibliotek – og enorme hauger med rustent skrap i hver hage. Vi ble enige: ingen stopp her! Lunsjen tok vi i stedet på en meksikansk drive-in, før veien igjen ble endeløs og søvndyssende. Christina duppet av innimellom, og hver gang hun åpnet øynene, så det ut som vi ikke hadde flyttet oss en meter. Først i Bakersfield føltes det som noe faktisk endret seg.

Etter solnedgangen kom mørket – og lysene fra San Francisco åpenbarte seg som en velkomst tilbake til sivilisasjonen.


Endelig framme i Sausalito! Til vår store overraskelse var det umulig å oppdrive et glass vin på en lørdagskveld kl. 20.30, hvert fall ikke som hotellvertinnen kjente til. Hva gjøre folk i Sausalito en lørdags kveld? Heldigvis reddet hun oss med en flaske hvitvin fra bakrommet. For en service! Takk til Muir Woods Lodge for både vin og varme smil.


English:

After hours on the road, we finally reached a tiny settlement (nowhere to be found on the map) with more churches than houses, a small café, a library – and enormous piles of rusty junk in every yard. We agreed instantly: no stopping here! Lunch was instead enjoyed at a Mexican drive-in, before the road once again became endless and hypnotic. Christina dozed off now and then, only to wake up and realize it looked exactly the same as before – as if we hadn’t moved at all. Only in Bakersfield did it feel like something finally changed.


After sunset, darkness fell – and the lights of San Francisco appeared like a warm welcome back to civilization.

Finally, we arrived in Sausalito! To our great surprise, it was impossible to find a glass of wine on a Saturday night at 8:30 p.m. – at least not anywhere our hotel hostess knew of. What do people in Sausalito do on a Saturday evening? Luckily, she came to our rescue with a bottle of white wine from the back room. What service! A big thank you to Muir Woods Lodge for both the wine and the warm smiles.







BIBBY GIGNILLIAT

Neste morgen ventet et høydepunkt: besøket i studioet til kunstneren Bibby Gignilliat. Selv om hun ikke kunne møte oss personlig, ordnet hun en omvisning med sin venninne Kathleen – og for en opplevelse det ble! Kathleen tok imot oss med en varme som gjorde at vi straks følte oss hjemme, og hun delte generøst både historier og innsikt i Bibbys kunstneriske verden.

For Christina, som lenge har fulgt Bibby på sosiale medier, var det stort å se kunsten på nært hold. Å gå rundt i studioet, kjenne energien i rommet og se de sterke fargene og uttrykkene tett på, var en ære og en inspirasjon – ikke minst til Christinas egen utstilling i februar 2026.

Tusen takk, Bibby, for at du åpnet dørene til ditt kreative univers selv om du ikke kunne være til stede – og takk til Kathleen, som ga oss en uforglemmelig opplevelse med sin kunnskap, varme og raushet. Vi setter enorm pris på dere begge, og håper dere fikk glede av gavene vi etterlot: hvert sitt nett fra Munchmuseet i Oslo. (Den norske sjokoladen ble dessverre gjenglemt i kjøleskapet i Mulvane…)

Vi vil fortsette å følge Bibbys kunst og gleder oss allerede til å være med på noen av hennes online-klasser. Denne dagen ga oss virkelig en påminnelse om hvorfor bloggen vår heter Palett Journeys. 


Navnet på bloggen vår:

Palett Journeys, kom ganske naturlig. En palett er verktøyet kunstnere bruker når de blander farger og skaper noe nytt – for oss symboliserer den både kreativitet, inspirasjon og mangfoldet av opplevelser vi møter. «Journey» handler ikke bare om de ytre reisene vi gjør til nye steder, men også de indre reisene vi tar gjennom refleksjon, kunst og møter med mennesker. Sammen blir det en kombinasjon av reiselyst og skaperglede – en palett av både farger og opplevelser.


English:

The next morning brought a true highlight: a visit to the studio of artist Bibby Gignilliat. Although she couldn’t meet us in person, she arranged a private tour with her dear friend Kathleen – and what an experience it turned out to be! Kathleen welcomed us with such warmth that we felt instantly at home, and she generously shared both stories and insights into Bibby’s artistic universe.

For Christina, who has followed Bibby on social media for a long time, seeing her art up close was something very special. Walking through the studio, feeling the creative energy in the space, and experiencing the colors and expressions firsthand was both an honor and a deep source of inspiration – not least for her own upcoming exhibition in February 2026.

A heartfelt thank you to Bibby, for opening the doors to your creative world even in your absence – and to Kathleen, for giving us an unforgettable encounter with your warmth, knowledge, and generosity. We are truly grateful to you both, and hope you enjoyed the little gifts we left behind: each a tote bag from the Munch Museum in Oslo. (The Norwegian chocolate that was supposed to go with it, unfortunately, remained in the fridge in Mulvane…)

We will continue to follow Bibby’s work with joy and are already looking forward to joining some of her online classes. This day gave us a beautiful reminder of why our blog is called Palett Journeys.


About the name of our blog

Palett Journeys came about quite naturally. A palette is the tool artists use to blend colors and create something new – for us, it symbolizes creativity, inspiration, and the diversity of experiences we encounter. “Journey” is not only about the outer travels we make to new places, but also the inner journeys we take through reflection, art, and the people we meet. Together, it becomes a combination of wanderlust and creativity – a palette of both colors and experiences.


Denne bygningen huser mer enn 80 kunstnere. Her har også Bibby sitt studio. Det må være en drøm å få jobbe i et slikt miljø.
Denne bygningen huser mer enn 80 kunstnere. Her har også Bibby sitt studio. Det må være en drøm å få jobbe i et slikt miljø.
Samme kjole, dag etter dag!
Samme kjole, dag etter dag!
Lovely Kathleen
Lovely Kathleen




Et av Christinas favoritt bilder - her blir man inspirert!
Et av Christinas favoritt bilder - her blir man inspirert!



Fakta om Bibby Gignilliat:

Bibby Gignilliat er en selvlært mixed-media-kunstner basert i Sausalito, California. Hun er kjent for sine sterke farger, lekne kombinasjoner av teksturer og sin glede i å bryte tradisjonelle regler. Arbeidene hennes kombinerer ofte collage, akryl, funnede objekter og gjenbrukte materialer – fra reklameplakater til barndomsbrev – og forvandler det hverdagslige til visuelle fortellinger som speiler hennes indre liv. Hun trives best med å «tegne utenfor linjene», la materialene lede henne og finne skjønnhet i det uperfekte.

Hennes vei til kunsten var ikke rett fram. Bibby drev tidligere et vellykket catering- og eventfirma kalt Parties That Cook, før hun innså at hun hadde satt sin egentlige lidenskap – maleriet – på pause. Til slutt solgte hun virksomheten for å satse fullt på kunsten. Nå underviser hun i mixed media, både i sitt studio i ICB-bygningen og gjennom populære nettkurs for deltakere fra hele verden. Hun stiller også ut gjennom gallerier i USA og deler åpent sin prosess under open studios og kunstarrangementer.


English:

Facts about Bibby:

Bibby Gignilliat is a self-taught mixed-media artist based in Sausalito, California, known for her bold colours, playful collisions of textures, and joyful breaking of traditional rules. Her work often combines collage, acrylic, found objects, and repurposed materials—from billboard scraps to childhood letters—transforming the ordinary into visual stories that reflect her inner life. She is happiest “drawing outside the lines,” letting the materials guide her, and finding beauty in imperfection. marinopenstudios.org+2wescover.com+2

Her journey to art wasn’t linear. Bibby ran a successful cooking and event business called Parties That Cook before recognizing she’d been putting her true passion—painting—on pause. Eventually she sold the business to commit full-time to art. Now she teaches mixed media workshops both in her studio in the ICB Building and online (with a large, international class roster), exhibits via galleries around the United States, and shares her process openly in open-studios and events.


Neste stopp:

Nå går turen videre mot Carmel-by-the-Sea – men først skal vi krysse selveste Golden Gate Bridge. Yehh!


English:

Next stop: Carmel-by-the-Sea – but first, we’ll be crossing the one and only Golden Gate Bridge. Yehh!


Dette er det nærmeste vi fikk se av The Golden Gate Bridge (sengegavlen på hotellet) - mer om det i neste blogg innlegg. (This is the closest we got to see of the Golden Gate Bridge (the headboard of our hotel bed) – more on that in the next blog post.)
Dette er det nærmeste vi fikk se av The Golden Gate Bridge (sengegavlen på hotellet) - mer om det i neste blogg innlegg. (This is the closest we got to see of the Golden Gate Bridge (the headboard of our hotel bed) – more on that in the next blog post.)

 
 
 

Kommentarer


  • Facebook
  • Instagram
  • Facebook
  • Instagram

Kjersti Romsaas Sundby

Christina Bjerkaas

bottom of page